Velkommen til vår hjemmeside!

Dermed til de firebente, Tassen, Hebbe. Miro og Silva, som denne hjemmesiden bygges på. Og noen fisker, men de stilles ikke ut. De bor ikke alene, men sammen med de tobente Ingeborg Emilie, Tor og Trude. Vi bor på Hatlestad (Nesttun) rett utenfor Bergen.

Da vi etablerte oss for ca 30 år siden, var det for oss begge naturlig å anskaffe oss dyr. Vi var oppvokset med henholdsvis islandsk fårehund og elghund. Den første inn i hjemmet var katten Odin. En svær svart kastrat på 11 kg. Odin lærte tidlig å åpne kjøleskapet. Her boltret han seg så snart han fikk anledning. Ni år gammel, døde han av cancer i skjelettet.

Da Odin var ett år, fikk han selskap av en nydelig grå skjønnhet, Pusi. En dame som satte seg selv meget høyt. Hun opptrådte meget andektig, og trivdes best med de tobente i flokken. Hele 16 år ble hun.

Tiden var inne for hund. En nydelig schæfer, Farrach, ble bestilt fra Eydehavn. Han gikk rett inn i flokken med kattene. Innrettet seg fra første dag. Skjønte fort hvem som var sjefen, den svære katta som etter hvert trodde den var hund.

Halvannet år etter kom schæferen Hanno fra Sandnes. Kattene var spennende. Hanno tolket Odin som en hund, og behandlet han deretter. Odin levde i en hellig overbevisning om at han var ingen katt, men en hund med menneskelige gener. Slik tedde han seg.

Både Farrach og Hanno prøvet seg på utstilling. Men det å alltid måtte ha en handler, samt stille i joggedrakt på utstilling, ble slitsomt. Så lydighet og bruk ble etter hvert tingen. Noe alle var veldig tilfredse med. Etter som årene gikk meldte alderdommen seg og dermed hyppige veterinærbesøk. Da ryggen til Hanno (8 år) kollapset, gikk turen til dyrlegen for røntgen. Sorgen var stor da vi dro hjem uten han. Vi var ikke forberedt på et slikt utfall. Farrach sørget med oss, ja, selv uinntagelige Pusi. Farrach fikk pensjonisttilværelsen som "Konge på Haugen". Det er faktisk veldig koselig med gamle hunder. Men en dag var det også slutt her. Da han hostet lyserødt skummende blod, visste jeg hva turen til dyrlegen brakte. Hun stod klar i døren med sprøyten da jeg kjørte inn til  Dyreklinikken på Stend. 12 år ble han.

Bestemte oss for ikke flere hunder. For det er så uendelig vondt når det er slutt. Men, vi savnet hund.

Vi ventet spent på Trigger's løpetid skulle komme. Den vakre Jalabert, fra Turi i København, skulle brukes. Dette skulle vise seg å bli en fin kombinasjon. Gleden var stor da det viste seg hun var drektig. Vi fulgte Trigger's graviditet fra dag en. Disse ukene føltes som et langt svangerskap. Endelig var dagen der, på selveste 17. mai ble de født. Nuch Keynote's Norwegian Trombone - Tassen ble plukket ut. En fantastisk kar, med ett godt gemytt. Fire måneder vant han sin første utstilling. Og flere fulgte. Certene samlet seg opp. Ventet bare på alderen. Tre dager etter han fylte to ble han Champion.  På fire måneder, var han champion både i Norge, Sverige,  Danmark og Finland. Med tilhørende Best i Rasen. Da Tassen var 15 mndr. kom lille Hebbe - Keynote's Quint Trombone. Også han fra Kari og Jan Valter sitt oppdrett.

Begge har samme far Int. Nord uch F DK.S.Nuch KBHV-02 Casso's Jalabert, en fantastisk flott dansk hund. Jalabert er oppdrettet av Turi Fersløv-Jensen Kennel Casso i Danmark. Han eies nå av Kari og Jan Valter Aamodt i Bergen. Han har vært et halvt år i Belgia, hvor han har lagt Europa under sin føtter, med godt resultat (se mer Jalabert). Tassen's mor, Int NORD uch NV-06 Keynote's Trigger Trombone, er en nydelig hund. God i gemyttet, og eksteriør-messig meget pen. Tassen er så heldig å ha arvet det beste fra sine foreldre. En god kombinasjon av begge.

Hebbe er sønn av Tromba - N.S.uch Keynote's  Marching Trombone. En flott og stolt dame. Tromba døde i barsel og mistet alle valpene i vinter. Hebbe har kanskje mest av sin mor. En stolt og sindig type, som bare snur det andre kinn til ved behov. Hebbe vant alle sine valpeutstillinger. Flere ganger plassert i gruppen, og som SHOW-vinner. Flere plasseringer i Show. På Nes-utstillingen ble han BIS valp. Han har også slått sin bror på streken.

For noen år siden fattet vår datter Ingeborg Emilie interesse for hester. Det ble ridetimer  på Skjold rideskole. Etter hvert fikk hun sin egen hest, en Haflinger fra Østerrike, Silva. En meget stødig hoppe, med et enormt potensiale. Godt egnet til dressur, sprang og lange rideturer. Trives ikke Silva et sted, så hopper hun bare over innhegningen. Finner seg et nytt sted der det er rolig. Som resten av familien ønsker hun fred og fordragelighet.

Silva, Ingeborg Emilie og hennes danske ridelærer Kristina under sprangoppvarming

Første gang vi så en Affenpinscher, var hundene til Veronica Lange og Maria Borg i Västerås - Kennel Velvet Dandy i Sverige. Vi ble totalt bergtatt av synet på de vakre hundene deres som spratt ut av en veske. Da vi fikk de i armene var vi solgt..

Ett par år senere oppdager vi at Ingebjørg Meinich-Bache i Tananger  - Kennel Ing-Sta er oppdretter på denne rasen. På utstilling i Stavanger får vi holde en av hennes nydelige hunder. Og selvsagt faller vi for den sjarmerende Affenpinscheren. Vi ble totalt begeistret. Kom til at dette var rasen som kunne erstatte savnet etter en pus. Selv om en hund er en hund og ingen katt. En dag ringer Ingebjørg og forteller hun har en vakker hanne som kunne tenke seg å flytte til Bergen. Vi kan da ikke si nei. Så i desember kom lille Felicity Miró til vår datter Ingeborg Emilie. Ingebjørg fikk bare denne ene i oktober. Vi var heldige å få lov til å kjøpe denne vesle sjarmøren til Ingeborg Emilie.

Og vesle Miró er og blir en sjarmør. Han har gått rett inn i flokken med Tassen og Hebbe. De to tar oppdragerrollen meget alvorlig. Skjønt ikke ved alle anledninger orker de å grippe inn for å stoppe spilloppene hans. Hebbe bare sukker og ser oppgitt på han. Andre ganger burer han dypt fra det indre. Men den store Silva er vel stor for ham enda. Enda rasen opprinnelig kalles "Stallmesterens Høyre Hånd". Men den tiden kan også komme. Han må bare få litt tid på seg. I stallen trives han best i de tobentes armer, trykt forvart. Skjønt han begynner å nærme seg gradvis. En liten tøffing.